ADAPTIMI FILLESTAR: I PRINDIT APO I FEMIJES ?
Fenomeni i ankthit qe kane prinderit kur cojne femijet per here te pare ne kopsht, eshte i njohur, por per te pak flitet. Te gjithe fokusohemi ne ate se “cfare ndjen femija”, dhe mire e bejme, sepse te tere syte “dhe veshet “ tek ata i kemi. Mirepo, teksa degjojme prinderit qe flasin e flasin rreth kesaj, a nuk nenkuptohet “frika dhe ankthi“ i vete atyre? Eshte shume i lexueshem madje. Pyetja:-“A do pershtatet femija im ne kopsht/çerdhe” dhe “A do mesohet femija?” duhet perkthyer : -“A dopershtatem une me gjendjen e re?” dhe “ A do mesohem une?” Prindi, – zakonisht mamaja (por edhe baballaret keto vitet e fundit), u mesua te kaloje ditet me foshnjen dhe keshtu “ndarja “ nuk eshte e lehte as per te! Nuk duhet anashkaluar ky fakt! Sepse fokusohemi tek femijet, merremi me ta, bejme te pamunduren qe ata te ndihen rehat dhe komode ne ambientin e ri, (dhe mire bejme qe i bejme te gjitha keto, pa i ndryshuar as presjen), por, harrojme qe duhet te tregojme kujdes edhe per prinderit!
Kam shume vite qe pres e percjell femije! Dhe gjithmone kam pare ngerc ne kete pike! Dhe nuk ka qene per “pasigurine ndaj institucionit“ , cilido qofte ai (per kete do shkuaj nje kapitull tjeter), sepse edhe ne rastet kur kane qene tejet te sigurt per institucionin, prinderit jane ndier keq ne fillim! Pra eshte e brendshme kjo! Vjen nga brenda! Ti e linde femijen, e njohe, ishte prezent ditet dhe muajt e pare te jetes se kesaj qenieje te mrekullueshme qe buroi nga ty- dhe me pas, vete me iniciativen dhe deshiren e plote merr vete vendimin per ta shpene femijen ne kopsht apo cerdhe, qe eshte vendim shume i rendesishem! Je pergatitur teorikisht se cfare dhe si do veprosh, je koshient, si i rritur qe je, se kete vendim po e merr per te miren e femijes qe ai te socializohet, argetohet, etj- por edhe per te miren tende, sepse edhe ti tashme ke nevoje te permbushesh nevojat e tua si grua apo si njeri, dhe krejt papritur e sheh veten shume keq, te mbushen syte me lot, emocionohesh dhe nuk kupton se kush po qan me shume, ti apo femija. Pa kuptuar aspak qe ankth i yt nuk i ben mire femijes. Kam pare baballare qe mbeshtesnin koken te dera kryesore e kopshtit dhe qanin, kam pare nena qe aq shume tensionoheshin sa e shperndanin ankthin e tyre si tym ne gjithe kopshtin apo çerdhen. Duke mos ju bere mire femijeve te tyre ne radhe te pare, per te mos permendur stafin e kopshtit apo çerdhes me pas, gje e cila ka edhe kjo anet e veta te tjera jo te mira. Per mendimin tim jane prinderit ata qe kane shume nevoje te keshillohen dhe” trajnohen“ me pare per adaptimin e femijeve ne çerdhe. Dhe ky keshillim duhet bere ne formen me te mire te mundshme vetem nga njerez qe e njohin situaten! Sepse gjerat jane lidhur si hallkat e nje zinxhiri. Nese nje prind e superon me sukses kete faze, ia del te mposhte paranojat dhe ankthin, eshte “ gati “ te beje ndarjen e pare te gjate nga femija- dhe ia del t’i beje me se miri keto, atehere eshte e sigurt me shume gjasa qe edhe femija do e kete shume here me te lehte adaptimin e tij. ??♂️